Tenkte å ta en liten runde og presentere mine biler og eierskap litt nærmere, og begynner da med den eldste:
Jeg kjøpte denne bilen sommeren 2019. En av drømmebilene som barn og noe man sjelden så noe sted: Dette er en biltype det knapt ble solgt en eneste av ny i Norge grunnet avsindige avgifter den gangen den var ny, i tillegg til at en sportscoupé jo aldri har vært en storselger.
Bilen er utvendig relativt stor (465 cm) og tung (1655 kg), men med lang front og lav taklinje er den ikke spesielt romslig for andre enn de som sitter foran, men får linjer som en klassisk 80-talls sportsbil.
Mitt eksemplar ble solgt ny i Sverige. Det var egentlig det meste av utstyr på disse bilene i utgangspunktet, blant annet har min bil avtakbart tak, automatisk klimaanlegg, elektrisk setejustering, elektriske vinduer og speil, skinnseter, progressiv servostyring og diverse annet som man sjelden så på europeiske biler på denne tiden.
Den kom til Norge da jeg kjøpte den, altså var den i Sverige fra 1989 til 2019. Der hadde den hatt et utall eiere og sikkert vært med på mye rart, men likevel fremsto den mer eller mindre original med unntak av et stereoanlegg, og den var også utseendemessig bra både innvendig og utvendig og bar heller ikke preg av å ha blitt kjørt veldig mye på vinteren selv om den hadde blitt vinterkjørt. Toppakning var også byttet (kjent problem på disse motorene) og den virket ganske tight og fin i understellet. Det negative jeg oppdaget var noe rust i innerskjermen bak (kjent problemsted), AC som ikke fungerte og behov for et nytt eksosanlegg.
Kjøp ble det, og bilen ble kjørt hjem uten noen komplikasjoner og stort sett bare parkert for vinterlagring.
Vi spoler frem til sommeren 2020, hvor jeg måtte en tur til Tyskland og fant ut at jeg skulle ta denne bilen, da den sjelden blir brukt. En kjapp service (oljer og væsker) og nytt eksosanlegg ble montert, en vask og liten photosession, og jeg var klar for avgang.
Normalt foretrekker jeg å kjøre mest mulig landevei og minst mulig motorvei, da motorvei er kjedelig. Likevel måtte jeg ta en motorveisetappe for å spare litt tid, og bilen klarte toppfarten den var oppgitt til, for å si det sånn.
Dette hadde sin pris, for oljetrykket var lavere dagen etter og det var nok tendenser til bankelyd fra motoren over 3000 rpm.
Siden det ikke var ulyd på moderat turtall og oljetrykket var lavt, men ikke farlig lavt, bestemte jeg meg for å fortsette turen videre fra Hamburg til Berlin, og så finne en løsning.
Bilen fungerte ellers fint hele veien. Som medlem i AMCAR kunne jeg kastet inn håndkleet og brukt deres roadside assistance - veihjelp - for å få bilen hjem, men siden jeg ikke har noe egnet sted å skru for å få ut og inn motoren og uansett måtte betalt noen for store deler av overhalingsjobben, endte jeg på å sette det bort i stedet for. Status per i dag er at bilen står i påvente av at motorverkstedet skal ha tid til å begynne, så det blir ingen flere kilometer i 2020 i Supraen.
Historien fortsetter etter hvert som motoroverhalingen skrider frem. :)
No comments:
Post a Comment